Tilbake til artiklene

Slik ble Terodesign til

Jeg lette etter en deltidsjobb som student og endte med å starte et studio. Det begynte med et stuebord og litt for stor selvtillit før min første 3D-rendering.

Mitt første prosjekt

Det hele begynte med et stuebord med glassplate.

I 2005 studerte jeg programmering ved den polytekniske høyskolen i Kyiv og lette etter en deltidsjobb. Jeg fikk jobb hos en møbelprodusent, lærte meg AutoCAD og begynte å tegne stuebord. Det gikk såpass bra at de spurte om jeg også kunne lære meg å lage bilder til reklamene deres. Tegningene hadde jo gått fort. Hvor lang tid kunne det ta å lage en rendering? Det skulle jeg snart få svar på.

Firmaet ga meg penger til lærebøker og programvare på CD. Som blakk student hadde jeg aldri hatt råd til det selv. Det er jeg fortsatt takknemlig for. På dagtid var jeg på forelesninger, og på fritida satt jeg med noen mursteiner av håndbøker om 3ds Max og V-Ray. Du leser et kapittel, og alt er klart. Du åpner programmet. Hvor ble det av håndboka? Ferdige 3D-modeller var det få av, og videoer der noen viste hele prosessen, var ikke lette å finne.

Noen måneder senere gikk jeg løs på min første rendering. Da var jeg ganske sikker på at jeg kunne nesten alt. Hvordan en som hadde så god peiling, kunne lage et så grusomt bilde, er fremdeles et mysterium. Jeg har verken bilder av bordene eller de første renderingene lenger. Synd. Jeg skulle gjerne sett (og vist dere) hva jeg faktisk turte å levere den gangen.

De første årene tjente jeg nesten ingenting på dette. Likevel åpnet jeg 3ds Max etter forelesningene og kunne sitte hele kvelden og lure på hvorfor bildet på skjermen så helt annerledes ut enn det jeg hadde i hodet. Et sted der gikk det opp for meg at jeg studerte for å bli programmerer, men allerede var blitt 3D-artist.

Av møbeljobbene lærte jeg hvordan møbler blir tegnet, og hvor mye lys og komposisjon har å si for et bilde. For de første pengene kjøpte jeg et digitalt speilreflekskamera og ble hekta på foto. Jeg likte at du kunne ta en helt vanlig ting og vise på ett bilde hva det var ved den som fanget blikket. Jeg begynte å bruke flere nærbilder i renderingene også. Ta øsa, for eksempel. Jeg synes fortsatt den fortjente sitt eget bilde.

Metalløse i fokus foran et solbelyst kjøkkenvindu3D-rendering av et kjøkken med mørke trefronter og kjøkkenredskaper som henger ved vinduetNærbilde av en kjøkkenvask og en forkrommet kran ved vinduet
Renderinger fra det digitale loftet mitt. Jeg åpnet mappa og begynte nesten å gråte.

Frilans

Etter studiene begynte jeg å frilanse og lagde interiørvisualiseringer for interiørdesignere.

Hos Dorohouse

Jeg begynte som 3D-artist hos Dorohouse i Kyiv. Etter noen år hadde avdelingen vokst, og av en eller annen grunn fikk jeg ansvaret for den. Det viste seg at du kan vite nøyaktig hvor kameraet bør stå, og være helt håpløs til å forklare det. I tillegg skulle jeg holde intervjuer, lære opp nye folk og sørge for at flere prosjekter kom seg videre samtidig. Alt det fikk jeg bruk for i Kherson.

Studioet blir til, og vi får vårt første kontor i Kherson

Kherson er hjembyen min. Da jeg flyttet tilbake for å bygge opp Terodesign, hadde jeg en leilighet jeg med overraskende stor overbevisning kalte et kontor. Den så ut sånn at folk av og til kviet seg for å gå inn. Noen av dem som likevel kom inn, hørte om 3D-programmer for første gang på jobbintervjuet. Se det for deg. Du kommer til intervju, angrer allerede litt på at du gikk inn, og først nå får du vite hva jobben går ut på.

Det var få med erfaring, så jeg lærte opp gjengen fra bunnen av. De ville lære et yrke de kunne tjene godt på i Kherson, og vi hadde mer enn nok å gjøre. Jeg husker godt at min første arbeidsgiver trodde på meg. Jeg ville gi dem den samme sjansen, så de gikk ganske fort fra øvelser til ordentlige prosjekter.

I dag ville jeg kalt det galskap. Og det enda jeg hadde sett mine egne første renderinger. Man skulle tro jeg hadde lært noe av dem. Nå er jeg litt kjedeligere. Vi ser først hvordan en artist takler lignende oppgaver, før vedkommende får ansvar for kundearbeid.

På den tida jobbet vi side om side. Jeg ble så glad når noen klarte en oppgave på egen hånd for første gang. Litt som å se ungen ta sine første skritt. Først står du ved siden av, klar til å ta imot. Plutselig løper ungen fortere enn deg. Noen ganger satt jeg fortsatt og pirket på en scene mens den ved siden av var ferdig for lengst. Hvis noen sto fast, åpnet vi scenen sammen og fant ut hva som hadde gått galt. Så prøvde de igjen på egen hånd.

Vi ble alle hekta på 3D. Selv når jeg var ferdig, kunne jeg bli stående ved pulten ved siden av for å se hva de hadde fått til, og spørre hvordan de gjorde det. Det var jo bare en liten stund siden jeg viste dem hvor de skulle begynne. Nå lærte jeg av dem. Vi ble venner av alle de samtalene, og jeg tok etter hvert meg selv litt mindre høytidelig. Og hvem brydde seg om hvordan kontoret så ut? Vi hadde det bra der.

Et par år senere flyttet vi inn på et ordentlig kontor. Da lagde vi både visualiseringer og komplette interiørprosjekter for leiligheter og hus. Før pleide jeg å spørre interiørdesigneren hvis jeg ikke visste hvor sofaen skulle stå. Nå kom folk til meg med det spørsmålet. Godt jeg hadde hørt på svarene i alle de årene.

Flyttingen til Polen

I 2015 flyttet jeg til Polen, etablerte selskapet der og åpnet et kontor i Kraków.

Vi kjøpte dyre datamaskiner til rendering. Før hvert kjøp regnet jeg ivrig på hvor mange timer vi kom til å spare. Kona foreslo at jeg kunne ta en titt på prislappen også. Det er rart hvor selektivt jeg likte matte på den tida. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde våget å gjøre det igjen. Den gangen hadde jeg nok energi, naivitet og eventyrlyst til å kaste meg ut i det først og få skikkelig panikk etterpå.

Internasjonale prosjekter og overgangen til Corona Renderer

I 2016 fikk vi de første internasjonale prosjektene våre og begynte med eksteriørvisualisering. Jeg hadde jobbet i 3ds Max i over ti år, og der satt jeg foran skjermen igjen og lurte på hvor jeg skulle begynne.

De nye maskinene rendret raskere. Men du kan fint lage ti flotte bilder på en natt og få høre neste morgen at kunden trengte ett, fra den andre siden av bygget. Vi lærte å begynne med å spørre hvor bildene skulle brukes og hva de skulle vise. Så viste vi noen utkast med ulike vinkler, valgte sammen hvilke vi skulle beholde, og gikk videre med lys og materialer. Hvis kunden trenger utsikten fra gårdsplassen, er det greit å vite det før du bruker halve kvelden på refleksene i vinduene mot gata.

Vi utvekslet gjerne erfaringer med folk fra andre 3D-studioer. Av og til møttes vi over en øl og snakket om lyssetting eller hvordan vi styrte prosjektene. På en kveld kunne du hjelpe noen og selv gå hjem med en idé du gledet deg til å teste dagen etter. Den åpenheten er jeg fortsatt takknemlig for. Vi viste arbeidene våre i nettgallerier, fikk tilbakemeldinger og av og til nye oppdrag. Det var gode måneder og måneder jeg gjerne skulle hoppet over.

Programmene endret seg, og vi endret oss med dem. Det merket jeg spesielt da vi gikk fra V-Ray til Corona Renderer. De som var med den gangen, husker kanskje hvordan det er å bytte rendermotor etter mange år med den gamle. Hvis lyset ikke stemmer, går hånda automatisk til riktig innstilling. Plutselig må du finne ut hvordan materialene virker på nytt, og hvilke gamle triks som fortsatt fungerer. Jeg likte hvor levende bildene ble i Corona. Endelig kunne jeg også bedre forutsi hva jeg kom til å se når renderingen var ferdig. Det var verdt å bli nybegynner igjen. Jeg ante ikke hvor nyttig det skulle bli å kunne begynne på nytt da KI dukket opp i jobben vår (hvordan vi tok det i bruk og hva som faktisk ble værende, forteller jeg i neste artikkel).

Studioet jobber fra hvert sitt sted

Vi kunne allerede jobbe på samme prosjekt fra forskjellige byer. I 2022 gikk vi helt over til fjernarbeid, og vi trengte ikke lenger et felles kontor.

Alle som begynte i den leiligheten, jobber fortsatt med 3D. Jeg også, som dere ser. Jeg setter meg fortsatt ned for å jobbe med den samme nysgjerrigheten som da jeg åpnet 3ds Max etter forelesningene.

Videoen er ikke tilgjengelig.

Velg hvilke eksterne tjenester som kan lastes inn. Vi lagrer valget ditt i denne nettleseren i opptil 180 dager.