En gang i 2018 eller 2019 snakket en venn for første gang ordentlig med meg om kunstig intelligens. Han studerte matematikk og ville jobbe på det feltet. Jeg hørte på ham og tenkte at han fortalte meg forhistorien til Terminator. Jeg hadde vanskelig for å tro at KI en dag skulle bli en del av hverdagen vår.
Så, 30. november 2022, gjorde OpenAI ChatGPT tilgjengelig. Jeg husker en kveld med venner da alle snakket i munnen på hverandre om hva de hadde rukket å spørre om, og hvilke svar de fikk. Jeg var som vanlig skeptisk. Da jeg prøvde selv, holdt tvilen i noen minutter. Jeg tror mange husker hvor overrasket de ble første gang.
I studioet brukte vi allerede KI til ganske enkle oppgaver. Vi fjernet støy fra renderinger og økte oppløsningen på bildene. Plutselig kunne man snakke med et program. Det måtte jeg venne meg til.
Vi hadde måttet lære ting på nytt før. Da vi byttet fra V-Ray til Corona Renderer, måtte jeg finne ut av lys og materialer på nytt, selv om jeg hadde jobbet med begge deler i 3D i årevis. Jeg skrev om det i historien om Terodesign.
Slik fant KI sin plass i 3D-arbeidsflyten vår
Midjourney, Stable Diffusion, Magnific, Adobe Firefly, Kling, Nano Banana. Ordforrådet på jobb vokste fort. Vi prøvde verktøyene på egne renderinger for å finne ut hvilke vi faktisk hadde bruk for. Jeg lastet opp et grovt bilde, skrev en prompt og ventet på en fin animasjon. Har du prøvd det, kjenner du kanskje følelsen av å åpne klippet og skjønne at du kan spare deg for resten. Stillbildene bød på lignende overraskelser. Du ber om å få personene generert på nytt og blir sittende og lure på hvem som egentlig har dukket opp.


Likevel ga omtrent ett av ti forsøk oss akkurat det vi var ute etter. Til en animasjon tok vi av og til noen sekunder fra én generering, en detalj fra en annen og laget en tredje bit i en annen tjeneste. På tidslinjen ble det til Frankensteins monster. Noen ganger et ganske sjarmerende et.
Etter slike forsøk ble det lettere å skjønne når det var verdt å eksperimentere. Nå er vi for eksempel mye tryggere på hvordan vi bearbeider mennesker i en scene. Hvordan de ser ut i ferdige bilder, kan du se i porteføljen til Terodesign. For et nytt oppdrag har jeg likevel en plan B. Et grep som virker i én rendering, kan svikte i den neste.
Slik fikk KI etter hvert sin plass i arbeidet med bildet. Før oppsummerte jeg hele prosessen i fire trinn. Tegninger, 3D-modell, rendering og fargekorrigering i Photoshop. Nå kan vi få hjelp til å gå gjennom underlaget i starten, prøve en idé før vi bygger den i 3D og finpusse en detalj eller teste en bevegelse for en arkitekturanimasjon mot slutten. Det har blitt flere trinn, og vi har fått flere måter å påvirke resultatet på.
Mens du får taket på ett verktøy, kommer det en oppdatering til et annet, og du får lyst til å prøve alt en gang til. Det koster både kreditter og tid. Det er vanligvis timene jeg helst vil spare, selv om enkelte månedsregninger for genereringene overrasket oss. Jeg tror denne fornøyelsen blir dyrere. Så prøver du likevel en gang til. Lenge før KI kunne vi sitte med et bilde i timevis hvis vi så hvordan det kunne bli bedre. Det har ikke endret seg.
Å kunne prøve en idé raskt viste seg å være nyttig med kode også. Når du har åpnet 3ds Max eller Photoshop i årevis, vet du akkurat når du gjentar de samme trinnene. Det er da du tenker på knappen programmet burde hatt. Med den ville hverdagen for en 3D-artist vært litt enklere.
Da jeg skjønte at KI-agenter kunne hjelpe meg med å lage den knappen, kastet jeg meg over vibe coding og forsvant mer eller mindre i en måned. Jeg studerte programmering, som jeg fortalte i artikkelen om starten på Terodesign. I dag tror jeg en som ikke vet hvordan man installerer Windows på nytt, også kan få til dette. Det har blitt mye enklere.
Vi laget rundt ti små verktøy til 3ds Max og Photoshop. Noen tar unna rutinearbeid, andre fanger feil mens de fortsatt er enkle å rette. Noen gjør det raskere å klargjøre materiale til kundene. Om morgenen finner du ut hva verktøyet skal gjøre, og til lunsj bruker du det allerede. Magi!
Selv om arbeidet egentlig begynner med den første versjonen som virker. Det krever testing og justering før teamet kan stole på verktøyet hver dag. Vi har allerede oppdatert skriptene våre for 3ds Max 65 ganger!
Det vi har ansvar for overfor kunden
Å oppdage en feil før kunden ser den, er like viktig i kode som i bilder. Eiendomsutviklere bruker ofte 3D-visualisering ved salgsstart, allerede mens byggegropa graves ut. Tenk deg at det dukker opp et ekstra vindu i bildet av en leilighet. En kjøper kan forvente mer lys på soverommet eller utsikt mot gårdsrommet. Blir feilen oppdaget etter at kampanjen har startet, må materialet byttes ut, og salgsteamet må forklare hvorfor huset ser annerledes ut på bildet enn i planene. Før vi leverer, sjekker vi bildene mot tegningene og det som er avtalt, så KI-hallusinasjoner ikke når kjøperen.
I sosiale medier ble det ofte sagt at kundene snart ville generere renderingene sine selv. Jeg tror det er lett å undervurdere hvor mye annet en eiendomsutvikler har å tenke på. Noen vil sikkert prøve. De fleste vil nok lete etter et studio som lager og kontrollerer bildene og tar ansvar for resultatet. Jeg har allerede fortalt hvor ofte det dukker opp feil i genereringene.
Her er det noe å lære for oss også. Hvis du sender et bilde til kunden med en feil en generator like gjerne kunne ha gjort, hva skiller deg fra den akkurat da? Ofte holder det å dobbeltsjekke arbeidet. Og ser du at noe kan gjøres bedre, kan du foreslå løsningen selv. Når kunden vet at vi oppdager et problem tidsnok og tar hånd om det, slipper de å holde styr på alt selv. Den tryggheten er også en del av det kunden betaler for. Hos Terodesign har vi fått mer å gjøre de siste årene, og forventningene til resultatet har økt.
Det finnes nok av spådommer om framtida, og alle har sin egen. Jeg er mer opptatt av hva vi kan gjøre for kundene våre nå. Vi har fått nye måter å teste ideer på, løse tekniske utfordringer og prøve kreative grep som før var vanskelig å få til. Det er det jeg vil bruke tida på.
Jeg har bare fortalt om en del av arbeidet der vi bruker KI. Kanskje går jeg nærmere inn på noen av teknikkene i en senere artikkel.
Noen eksempler fra arbeidet vårt
Uten KI hadde det vært vanskelig å holde fristene eller få resultatene vi trengte i disse oppdragene. Noen av dem hadde vi rett og slett takket nei til før.
Lofoten Prestige II - landskap uten droneopptak
Til fotomontasjen trengte vi utsyn over landskapet fra bestemte punkter. Vinklene var avtalt med kunden, men vi manglet gode bilder. Det var risikabelt å vente på vær som gjorde det mulig å fly drone. Kunden hadde allerede planlagt kampanjen, og fotograferingen kunne ha trukket ut.
Vi fant bilder av området, sjekket Google Maps og genererte landskap til de avtalte vinklene. Etter noen justeringer lå omgivelsene tett opp til det virkelige stedet. Kunden var fornøyd, og vi kunne jobbe videre uten å vente på opptakene. Visualiseringer for Lofoten Prestige II.
Les Jardins de Lully - to og et halvt minutt animasjon på én uke
Vi hadde én uke til animasjonen. Kunden trengte rundt 150 sekunder video. Med den vanlige arbeidsmåten ville vi ha satt av flere måneder til en jobb av den størrelsen.
Vi forberedte kameratrackingen og satte opp bildebehandlingen med en KI-tjeneste. Animasjonen ble levert i tide. Kampanjen startet som planlagt, og kunden var fornøyd med resultatet. Animasjon for Les Jardins de Lully.
Kalme - et interiør utformet rundt produktet
Til Kalmes nettside skulle vi vise produktene i et interiør som ennå ikke var utformet. Eksemplene på Pinterest sa lite om hvordan de aktuelle produktene ville se ut i et nytt miljø. Vi ville utforme et rom rundt dem.
Med produktbildene og underlaget fra kunden genererte vi raskt noen grove konsepter. Vi ble enige om en retning før vi tok fatt på detaljene. Da visste vi hvilket interiør vi skulle lage, og hvorfor. Kunden godkjente de ferdige bildene med nesten ingen endringer. Vi brukte mindre tid på å lete etter ideer og på å gjøre om arbeidet. Interiørvisualiseringer for Kalme.